Selskapsrett
Velge AS eller ENK for bedriften
Valget mellom AS og ENK handler først og fremst om risiko, eierskap og hvordan virksomheten skal drives videre, ikke bare om skatt.
Les guideFagområde
Selskapsrett
Guider om selskapsform, eierskap, vedtekter, registreringer og beslutninger som må sitte når virksomheten skal bygges, endres eller avsluttes.
Praktiske guider i dette fagområdet
Trenger du hjelp med Selskapsrett?
Bruk guidene til å sortere spørsmålene først. Ta kontakt hvis dere trenger hjelp til å vurdere dokumentasjon, beslutninger, plikter eller neste steg i en konkret sak.
- selskapsrett, styrearbeid og eierforhold
- skatterett, MVA og rapporteringsplikt
- arbeidsrett, kontrakter og personvern
- immaterialrett, tvister og etterlevelse
Praktisk første avklaring for bedrifter som vil håndtere juss, compliance og tvister ryddig før det blir dyrt eller tidkrevende.
Start her
Tre guider som gir deg retning raskt.
Selskapsrett
Stifte aksjeselskap: hva må være på plass?
Et aksjeselskap bør stiftes med riktige roller, dokumenter og praktiske avklaringer fra første dag.
Les guide
Selskapsrett
Vedtekter for AS: hva bør de dekke?
Vedtektene bør være presise nok til å styre viktige spørsmål, men ikke så trange at de hindrer videre drift.
Les guideAlle guider
Flere artikler i Selskapsrett.
Aksjonæravtale: når bør du ha det?
En aksjonæravtale er ikke lovpålagt, men den er ofte det viktigste verktøyet for å forebygge eiertvister.
Styreprotokoll og beslutninger: hva må dokumenteres?
God protokollføring gjør det lettere å vise hva som ble vurdert, hvem som deltok og hvorfor beslutningen ble tatt.
Endre vedtekter, navn eller formål i AS
Når selskapet bytter navn, formål eller andre kjerneopplysninger, må både beslutning og registrering være ryddig.
Generalforsamling i et lite AS: slik gjør du det ryddig
Generalforsamlingen i et lite aksjeselskap trenger ikke være tung, men den må gjennomføres og dokumenteres riktig.
Holdingselskap: når gir det mening?
Et holdingselskap kan gi mening, men bare når eierskap, risiko og planlagt kapitalbruk tilsier det.
Kjøp og salg av aksjer i små selskap
Aksjesalg i små selskaper krever mer enn en pris. Eierrisiko, dokumentasjon og overgangsregler må avklares.
Avvikle aksjeselskap: hvordan gå fram?
Avvikling av AS er en formell prosess som bør planlegges fra første vedtak til sluttoppgjør.
Emisjon i aksjeselskap: hva bør avklares?
En emisjon påvirker både kontroll, verdsettelse og dokumentasjonskrav. Derfor bør vilkårene være klare før dere starter.
Fusjon eller fisjon for små selskap
Fusjon og fisjon kan være gode verktøy i små selskaper, men bare hvis målbildet og gjennomføringen er godt nok forberedt.
Reelle rettighetshavere: hva må registreres?
Reglene om reelle rettighetshavere handler om faktisk kontroll, ikke bare hvem som står som formell eier.
Signeringsrett og prokura: hva er forskjellen?
Signeringsrett og prokura blir ofte blandet sammen. Forskjellen er viktig når selskapet skal binde seg utad.
Daglig leder: rolle, ansvar og fullmakter
Daglig leder trenger tydelige rammer for ansvar og fullmakter, særlig når selskapet vokser og beslutningene blir flere.
Aksjeeierbok: hva må oppdateres og når?
Aksjeeierboken må være oppdatert når eierskap, heftelser eller rettigheter endres, og den bør tåle innsyn uten ekstra opprydding.
Fravalg av revisjon i AS: hva kreves?
Fravalg av revisjon krever mer enn et ønske om lavere kostnader. Selskapet må oppfylle vilkårene, fatte riktig vedtak og registrere det i tide.
Skattemessig omdanning fra ENK til AS: hvordan planlegge?
Skattemessig omdanning fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap krever god planlegging av frister, verdier, avtaler og praktisk drift for å bli ryddig.
Kapitalnedsettelse i AS: hva må avklares?
Kapitalnedsettelse i et aksjeselskap krever kontroll på formål, kreditorvern og gjennomføring, ikke bare et ønske om å frigjøre kapital.
Tingsinnskudd ved stiftelse eller emisjon: hva må dokumenteres?
Tingsinnskudd kan være praktisk, men krever tydelig dokumentasjon av hva som skytes inn, hvilken verdi det har og hvordan eierskapet faktisk overføres.
Aksjeklasser i små selskap: hva bør vurderes?
Flere aksjeklasser kan gi fleksibilitet, men bare hvis rettighetene er tydelige og alle forstår hva forskjellene betyr i praksis.
Forkjøpsrett og samtykkekrav ved overdragelse av aksjer
Overdragelse av aksjer stopper ofte opp fordi selskapet ikke har oversikt over hva vedtekter og avtaler faktisk krever før handelen kan gjennomføres.
Styrevalg, varamedlemmer og valgperiode: hva må protokolleres?
Styrevalg virker enkelt helt til det oppstår tvil om hvem som faktisk er valgt, for hvor lenge og med hvilke roller.
Endre styre, daglig leder eller forretningsadresse: hva må meldes?
Mange selskaper endrer roller eller adresse raskere internt enn i registrene. Det skaper unødig risiko når signering, postgang og ansvar senere skal dokumenteres.
Tvangsoppløsning av AS: hvordan unngå og hva gjør du?
Varsel om tvangsoppløsning betyr at noe grunnleggende mangler i selskapet, og handlingsrommet blir fort mindre hvis ingen tar eierskap til saken.
Konsernstruktur med mor- og datterselskap: hva bør avklares?
En konsernstruktur gir ikke automatisk kontroll. Den må bygges med tydelig ansvarsdeling, riktige avtaler og realistisk administrativ kapasitet.
NUF eller eget AS i Norge: hva bør vurderes?
Valget mellom NUF og norsk aksjeselskap handler om mer enn etableringskostnad. Det påvirker styring, registrering, omdømme og praktisk drift.
Styreinstruks i AS: hva bør den dekke?
En god styreinstruks gjør styrearbeidet mer enn formelt. Den forklarer hvordan styret faktisk skal jobbe, rapporteres til og fatte beslutninger.
Konvertibelt lån eller tegningsretter: hva bør avklares?
Konvertible lån og tegningsretter kan gi fleksibilitet i kapitalinnhenting, men bare hvis vilkår, utvanning og beslutningsløp er forstått av alle parter.
Sammenslåing av aksjeklasser eller endring av rettigheter: hvordan gjøres det?
Endring av aksjeklasser eller aksjerettigheter krever mer enn enighet i prinsippet. Prosessen må være tydelig for å tåle både eiere, investorer og registrering.
Minoritetsvern i aksjeselskap: hva bør flertallet passe på?
Flertallet kan styre mye i et aksjeselskap, men ikke på måter som gjør at mindretallet mister vern, innsyn eller en reell mulighet til å ivareta egne interesser.
Opsjoner til ansatte eller rådgivere: hva må på plass?
Opsjoner kan være et godt insentiv, men bare når selskapet vet hvem ordningen skal motivere, hva som skal utløse rettigheter og hvordan utvanningen håndteres.
Skriftlig behandling i styre og generalforsamling: når fungerer det?
Skriftlig behandling kan spare tid, men fungerer best når saken er egnet, alle forstår grunnlaget og dokumentasjonen blir like ryddig som i et fysisk møte.
Fullmakt fra generalforsamlingen til styret: hva kan delegeres?
Fullmakter kan gi styret nødvendig handlingsrom, men bare når rammene er tydelige nok til at eiere, styre og investorer forstår hva som faktisk er delegert.
Tvangssalg eller innløsning av aksjer: hvilke terskler gjelder?
Tvangssalg og innløsning av aksjer er sterke virkemidler som krever tydelig hjemmel, godt faktum og kontroll på prosessen før selskapet går videre.
Neste område
Skatterett
Guider om MVA, forskuddsskatt, skattemelding, fradrag og andre skattevalg som påvirker drift, likviditet og risiko.
Neste område
Arbeidsrett
Guider om arbeidsavtaler, arbeidstid, sykefravær, permittering, varsling og andre spørsmål arbeidsgivere må håndtere ryddig.
Neste område
Kontrakter
Guider om hvordan avtaler bør bygges, forhandles, brukes og avsluttes når bedriften vil ha mindre støy og tydeligere ansvar.